Jeg har bodd på Grønland siden 1994 og det ble derfor et naturlig hjem for mine JRT.
Å ha JRT i byen er ikke bare enkelt, og slett ikke på Grønland! Denne rasen krever mye mosjon og aktivitet for å trives. På den andre siden trives den der det skjer og finner gjerne opplevelser der vi er. Ikke like gøy nar din JRT rømmer for å jakte rotter langs Akerselva, men skrekkingytende festlig når han får los på de samme mens du er på Fiiin uterestaurant...
Er en velsignet med en sosial Jack Russel blir en kjent med de fleste på godt og vondt. En blir fort på hils med alle lag av folket fra Hilton wannabees til "Eikagjengen". Men likevel, det er stor menneske- og hundetetthet på et lite område. Kulturene er mange og forskjellige og alle går ikke like godt sammen. Noen lever et slikt liv at de har hunder som våpen, andre er livredde for eller allergiske mot hunder.
Nå skal det sies at de færreste kan la være å trekke på smilebåndet når en eplekjekk liten JRT gutt marsjere forbi på veg for å erobre verden! Samtidig er det ikke lett å få forklart en liten 12 ukers valp at damer med slør synes du er avskyelig og er livredde når de møter deg. Nå er dog min erfaring at det er mer (u)kultur enn religion som ligger bak dette. Med mye omtanke og hensyn fra hundeeieren går det som regel greit.
